søndag 26. mai 2013

Da var det vakreste eventyret over...

Da var et utrolig eventyr på to år ved Hardanger folkehøgskule over. Noe som er utrulig vemodig. jeg kunne virkelig tenke meg å dra tilbake dit igjen te høsten! Men skal jeg tilbake nå, er det tilbake på besøk.. etter å ha bodd der i to år, vil jeg tru det blir utrulig rart! I går når jeg satt i bilen på tur hjem igjen skjønte jeg hva rektor snakka om i avskjedstalen til eleva, om at man nesten gikk inn i en depresjon eller kunne virke som kjærlighetssorg! Det var ingen koselig tanke som streifa meg da, at de timene jeg hadde tilbrakt med de fantastiske "samboerne" mine den morgen, var den siste mårraen jeg skulle våkne og møte de i stua.. Det var utrulig rart og våkne i en seng 35 mil fra huset og senga jeg har hatt nå i nesten ett år. og jeg liker det ikke.
Men alt i alt, har detta året vært det beste året jeg har hatt hittil i mitt 21 år lange liv.. og det skal nok en goood del til for å toppe det! bodd i lag med 5 fantastiske mennesker, eller så og si 6 fantastiske mennesker :)
Så til dere få som les detta her, så er min oppfordring, start for gudsskyld på en folkehøgskule! Det er utrulig! og jeg må jo si det at Hardanger er jo den beste! samhold og alt er noe helt eget der!
Men nå kan jeg heller slenge med litt bilder fra plassen :) Enjoy!

Frukttreblomstring i vakre Hardanger!








Rektorboligen, som har vært hjemmet mitt det siste året :)




Det var alt!